Vil klimatoppmøtet i Paris redde kloden?

 

Verdens ledere er samlet foran klimatoppmøtet i Paris. Dette er det 21. klimatoppmøtet, så får vi egentlig se noe vi ikke har sett 20 ganger før? Noe knytter en ekstra spenning til nettopp Paris 2015. Vi skal se litt på hva dette er.

Eiffeltårnet framstilt på http://www.ofcs.eu/

Eiffeltårnet framstilt på http://www.ofcs.eu/

Fra Slutten av forrige århundre og fram til i dag har den politiske anerkjennelsen av menneskeskapt global oppvarming vært gradvis økende. I 1979 tok verdens første klimatoppmøte sted. I 1988 opprettet FN klimapanelet som ble starten på det internasjonale klimaregimet. Det er Kyoto-protokollen, fra den tredje toppmøtet, som er det juridisk bindende avtaleverket under regimet. Det tok sju år å bli enige om forutsetningene for hvordan Kyoto-protokollen skulle gjennomføres – den trådte ikke i kraft før i 2005. 192 land underskrev avtalen som fastsatte bindende utslippsmål for 37 av dem. For enkelhets skyld kan vi kalle disse 37 landene for «Kyoto-landene», men de blir også referert til som «anneks-land.» Dette er alle land med relativt sterk økonomi, deriblant Norge. Kyoto-avtalen legger til grunn et prinispp om at de rike landene, som har skapt mest av den globale oppvarmingen samtidig som de takler den best, også skal være de som tar de største kuttene.  Utslippsmålene var individuelle, men krevde en gjennomsnittlig reduksjon på 5% CO2 ekvivalenter relativt til 1990 verdi innen 2012.

Klikk her hvis du vil vite hvilke land som ratifiserte Kyotoavtalen når.

I Københavnavtalen fra 2009 ble målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader relativt til før-industriell tid, “togradersmålet”, implementert. Men er det slik at Kyoto-avtalen, hvis den ble etterfulgt til punkt og prikke, hadde fått «home run» på togradersmålet? Kan det internasjonale klimaregimet redde oss?

Vi kan forenklet si at gapet mellom Kyoto-avtalen og to-gradersmålet kommer fra følgende 3 punkter:

  1. I utgangspunktet er griper avtalen over 37 land som til sammen står for 60% av globale klimagssutslipp. 40% av verdens klimagassutslipp kommer med andre ord ikke fra “Kyoto-land”. For eksempel Kina – verdens største produsent av CO2-utslipp.
  2. At man er Kyoto-land betyr ikke at man tar ansvar. USA er den største synderen på Kyoto-laget. Hvis man regner CO2-utslipp per person er de størst i verden. Da USA under G.W.Bush nektet å underskrive Kyoto-avtalen innså de fleste at Kyoto ikke hadde sjans.
  3. Kyoto ble aldri ble en vaskeekte juridisk bindende avtale. Straffegebyrer har ikke blitt implementert i praksis.

På en enkel måte kan man begrunne problemene i det internasjonale klimaregimet i dårlig stemning. Dårlig stemning mellom rike og fattige land. Dårlig stemning mellom Kina og USA. Dårlig stemning mellom Russland og USA. Men kanskje viktigst: en generel dårlig stemning hos verdens stormakter hver gang samtaleemnet “klima” kom opp.  Det er her det har skjedd størst endring i de siste årene. Det er derfor det er knyttet en egen spenning til klimatoppmøte i Paris. Det er rett og slett håp. Håpet kommer av måten stormaktene nå omtaler klimautfordringene som en realitet som spiller en viktig rolle i finans og strategi. Kina har forstått at det ikke er smart å utsette det grønne skiftet. De har lovet å stanse veksten i CO2-utslippene innen 2030. Så lovet President Barack Obama at USAs utslipp skulle kuttes med 26 og 28 prosent innen 2025. For første gang har både Kina, USA og Russland levert inn mål om utslippskutt til FN.

Jeg kunne nevnt alle problemene nå. At klimaskeptikerne i USA ruster seg til omkamp. At det er lite trolig at den nye avtalen lykkes i å være mer juridisk bindende enn den forrige. Samt mange andre problemer. Men det er allikvel dette positive som skiller COP21 litt ut fra de siste årenes klimatoppmøter, så la oss gå inn i det med fingrene i kryss.
Dere vil høre mer om klimatoppmøtet i Paris her på smallPrint, så følg med i julekalenderen!

Klikk her for å lese mer om det internasjonale klimaregimet på smallPrint.no.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
 

Reidun Schlanbusch

Om

Mitt miljøengasjement kommer fra et humanistisk perspektiv. Jeg ønsker en håndtering av jordas ressurser som gjør at alle mennesker får tilgang på et godt livsgrunnlag. Jeg sitter i styret i smallprint.no og prøver å skrive litt når jeg har tid. Mange av mine innlegg handler om grønne bygg. Til daglig jobber jeg med reduksjon av klimagasser og helse- og miljøfarlige stoffer i byggnæringen, som forsker i SINTEF. Jeg henter selvfølgelig litt inspirasjon fra jobben, men skriver alltid privat og uavhengig på smallprint.no.


'Vil klimatoppmøtet i Paris redde kloden?' har ingen kommentarer

Vær den første til å kommentere dette innlegget

Del dine tanker

Your email address will not be published.

© smallPrint A.S. All right reserved. Page based on Old Paper by ThunderThemes.net