Tredje søndag i advent: Ventetid

Advent handler om ventetid og forventningstid. Mens dere tenner ett, så to, tre og fire lys der hjemme serverer vi en ny artikkel som har med (for)ventning å gjøre, hver av de fire adventssøndagene. I smallPrint har vi forventninger til ny teknologi som vil endre samfunnet rundt neste sving, men venting kan også være frusterende… Hva venter du på om dagen?

I den medisinske forskningsverdenen er det alltid mye å vente på fordi det aldri vil ta slutt på sykdommer å behandle. Bakterier utvikler resistens mot dagens antibiotika, vi reiser jorden rundt og får med oss sykdommer vi ikke visste eksisterte og epidemier som Ebola og Zikaviruset er nok ikke de siste vi må forsøke å bekjempe. Det er med andre ord et hav av valgmuligheter for den som måtte ønske å oppfinne en eller annen form for sykdomsbehandling. Men fra det som starter som en god idé på laboratoriet er til salgs på apoteket eller tas i bruk i behandling kan det gå tiår, ofte flere. Hvorfor er det slik?

En langvarig prosess

Før et legemiddel kommer til salgs i apotek eller en behandlingsmetode tas i bruk på sykehus, kreves en lang rekke studier og forsøk. Først i skåler og flasker på laboratoriet, deretter følger dyreforsøk, og dersom alle tester tilsier at det er trygt, går man i gang med forsøk på mennesker. Hele prosessen fra idé til ferdig medisinprodukt er svært kostbar, tar mange år, og av alle forskingsprosjekter som pågår er det kun en liten brøkdel som faktisk får suksessresultater hele veien til enden. Hva er så de forskjellige stegene som kreves for å få et medikament eller en metode ut i bruk?

images

De ulike fasene for uttesting av et legemiddel

  • Før man i det hele tatt nærmer seg et mennenske med et nytt medikament må man gjennom en pre-klinisk fase. Den kan gjøres ved uttestinger av et medikament både in vitro (utenfor en levende organsime, f.eks. celler i en petriskål) og in vivo (i en levende organisme, det vil si dyreforsøk).
  • Fase 1 er den første uttestingen på mennesker, enten friske, frivillige, eller personer med den aktuelle sykdommen. Hensikten er å måle dosetoleranse og å undersøke hvordan medikamentet «oppfører seg» i kroppen (f.eks. hvor lang tid det tar før stoffet er ute av systemet).
  • Fase 2 ønsker man både å se på terapeutisk effekt og forsøke å finne den riktige dosen som gir best mulig respons og færrest mulige bieffekter.
  • Fase 3 brukes til å dokumentere de effektene som er funnet ved de tidligere fasene, og gjøres på en større pasientgruppe enn tidligere. På den måten kan det også være mulig å fange opp bivirkninger som er sjeldne, men likevel kan være alvorlige. Etter fase 3 har man gjerne nok dokumentasjon til å kunne søke om godkjenning av legemiddelet, og det kan etter hvert komme på markedet.
  • Fase 4 tar for seg legemidler som er godkjente for bruk, men man ønsker å se på langtidseffekter, sjeldne bivirkninger og sikkerhet. Det kan også innebære overlevelsesrater flere år etter at et medikament ble godkjent.

Hva jeg venter på

Det pågår mye spennende forskning som jeg gleder meg til å følge utviklingen av, blant annet studier på immunterapi i kreftbehandling, utviklingen av en zikavaksine og genomendringer ved bruk av CRISPR. En metode jeg er ekstra nysgjerrig på for tiden hørte jeg først om i en forelesning på NTNU for flere år siden, og er utviklet av et selskap som heter PCI Biotech. De har blant annet utviklet en metode som kan brukes til å målrettet la kreftmedisin slippe ut kun i svulsten, og ikke behandle hele kroppen. Ettersom målet med kreftmedisin er å ta livet av kreftceller, er det verdifullt å sørge for at medisinen kun dreper celler i svulstområdet og ikke andre steder.

Lyssensitivt utslipp av medisin

Måten de får det til på er å igangsette frigjøringen av medisinen inne i cellen ved hjelp av en lyssensitiv partikkel. Medisinen sprer seg ut i kroppen gjennom blodbanen og tas opp av celler i såkalte vesikler. Inne i vesiklene vil ikke medisinen virke, og den vil etter en stund brytes ned. Men ved å kombinere medisinen med lyssensitive partikler som får vesiklene til å delvis gå i oppløsning når rødt lys stråles over svulstområdet vil medisinen frigis. Medisinen kan nå virke mot riktig mål (target) inne i cellen og føre til celledød. På denne måten drepes kun celler som blir belyst av det røde lyset. I resten av kroppen vil de lyssensitive partiklene og medisinen etter en stund brytes ned.

shine1_21-02

Figuren viser hvordan stråling påvirker de lyssensitive partiklene slik at medisinen (D = Drug) slipper ut fra vesikkelen og kan virke på en komponent i cellen (T= Target).

Resultatene fra den første studien hvor dette ble testet på mennesker ble publisert i Lancet Oncology i år, og jeg venter spent på den videre utviklingen når det gjelder bruk av lyssensitive partikler for målrettet kreftbehandling.

 

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
 


Lisa Svartdal

Om

Jeg brenner for medisinsk forskning, og synes alt som omhandler kreftforskning, immunologi og medisiner er spennende. Det er derfor dette jeg skriver mest om på smallPrint.no. Jeg har en mastergrad i bionano fra NTNU, og skrev oppgaven min ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin våren 2015. Siden da har jeg jobbet på Mikrometastaselaboratoriet på Radiumhospitalet. Der arbeider jeg på forskjellige prosjekter innenfor kreftforskning, og lærer mye nytt om hva som skjer på forskningsfronten tett opp mot pasientbehandling.


'Tredje søndag i advent: Ventetid' har ingen kommentarer

Vær den første til å kommentere dette innlegget

Del dine tanker

Your email address will not be published.

© smallPrint A.S. All right reserved. Page based on Old Paper by ThunderThemes.net