#sjekkdeg takket være marsvin

I 2015 opprettet Det Nye og Kreftforeningen kampanjen #sjekkdeg, som har resultert i at 6000 flere kvinner enn tidligere år har tatt celleprøve. Dermed har andelen kvinner mellom 25 og 29 år som har tatt celleprøve økt fra 55 til 59 prosent i løpet av bare ett år.

Livmorhalskreft er på verdensbasis den tredje største kreftformen som rammer kvinner. I Norge ble det i 2014 registrert 338 nye tilfeller, og 81 kvinner mistet livet som følge av livmorhalskreft. Blant kvinner under 35 år er dette den vanligste kreftformen. På tross av de nedslående faktaene er det et lyspunkt: antall tilfeller er redusert med nærmere 40% i Norge siden 1950-tallet. Dette er først og fremst grunnet det effektive screeningtilbudet kvinner tilbys i form av celleprøve.

Historien bak celleprøven

På slutten av 1910-tallet flyttet den greske forskeren Papanikolaou til New York i håp om å drive medisinsk forskning. Dessverre var det ingen som ville tilby ham jobb, og en periode måtte han ta til takke med å jobbe som teppeselger. Etterhvert ble han tilbudt en forskerstilling på Cornell University som innebar å studere marsvins menstruasjonssyklus. Dessverre for Papanikolaou har ikke marsvin hverken blødninger eller ytre forandringer som indikerer menstruasjon.guineapigs-1

Problemløseren

Derfor måtte han finne en annen måte å løse oppgaven. Han brukte en tynn bomullspinne som han strøk på innsiden av livmorhalsen til marsvinene, og han smurte sekretet på en glassplate. Dette gjorde han dag ut og dag inn i nesten et tiår. Han ble ekspert på å studere cellene som fulgte med bomullspinnen, og kunne utifra cellenes utseende (morfologi) avgjøre nøyaktig hvor i syklusen marsvinet befant seg.

 

Fra marsvin til kvinner

Idéen om at også kvinners livmorhalsceller forandres avhengig av menstruasjonssyklus ble skapt i løpet av marsvinstudien. Og i løpet av denne lange perioden med forskning på livmorhalsceller fra marsvin ble det bestemt at også kvinner skulle undersøkes. Samme prinsipp ble tatt i bruk, og glassplater med celler hentet ut med bomullspinner ble studert ved Papanikolaous lab i New York. Som forventet kunne man også her se hvordan cellene endret form i løpet av menstruasjonssyklusen. Dessverre ble det liten oppstandelse rundt en test som viste hvor man befant seg i syklusen. Av noen gynekologer ble Papanikolaou latterliggjort – kvinner hadde da virkelig i alle år selv holdt styr på hvor i syklusen de befant seg.

healthy-cervical-cells

Friske livmorhalsceller. Kilde: National Cancer Institute.

Uvanlig morfologi

Papanikolaou var på dette tidspunktet en ekspert på livmorhalscellenes morfologi, og kunne altså ut ifra en glassplate med celler anslå hvor i syklusen en kvinne befant seg. Men utover dette kunne han også lett se når en celleprøve skilte seg ut fra alle de andre prøvene. Morfologien var ikke som vanlig, noe så galt ut. Han studerte kvinner med forskjellige sykdommer, og fant at for kvinner med livmorhalskreft var det tydelige og synlige forandringer i livmorhalscellene. Livmorhalskreft oppstår typisk i de ytre cellelagene, og vokser i en flakete, overfladisk form før kreften etterhvert sprer seg dypere inn i vevet. Kunne Papanikolaous test brukes til å bekrefte en kreftdiagnose?

low-grade-cervical-cells

Lavgradig lesjon (uregelmessighet i vevet), forstadier til kreft. Kilde: National Cancer Institute

Oppdagelsen av forstadier til kreft

På tross av de spennende funnene fikk ikke Papanikolaous forskning mye oppmerksomhet. Livmorhalskreftdiagnosen ble satt med en større celleprøve, en biopsi, og det ble lite jubel for Papanikolaous forskning. Det var først på 1950-tallet, da han overbeviste det nasjonale kreftinstituttet i USA til å gjennomføre en klinisk studie basert på hans test at det store gjennombruddet kom. Pasientprøver fra 150.000 kvinner ble samlet inn, og deres sykdomshistorikk ble inkludert. Data på de ulike pasientene som celleprøvene kom fra ble studert, og man fant en veldig interessant korrelasjon. Det viste seg nemlig at celleforandringer og forstadier til kreft ofte kunne bli oppdaget hos unge kvinner, mens tilfeller med livmorhalskreft først fant sted hos kvinner i som i snitt var 20 år eldre. Med andre ord kunne man forutse sykdom nesten 20 år før den ville utvikle seg til kreft!

#sjekkdeg

Og det kan man fortsatt den dag i dag. Samme test som Papanikolaou brukte på marsvin i New York på 1910- og 20-tallet er den alle kvinner i Norge over 25 år skal ta hvert 3. år. Marsvinforskning har med andre ord ført til et av de mest suksessrike screeningprogrammene vi har. Kvinner som oppdager celleforandringer får behandling som kan stoppe den negative utviklingen, noe som fører til færre krefttilfeller. #sjekkdeg

squamous-cells-cancer

Livmorhalskreftceller. Kilde: National Cancer Institute.

Ps. Visste du at celleprøven på engelsk heter Pap Smear Test? Helt riktig – oppkalt etter Papanikolaou.

 

Inspirert boken The Emperor of All Maladies av Siddhartha Mukherjee (kapittel A Spider’s Web).

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
 


Lisa Svartdal

Om

Jeg brenner for medisinsk forskning, og synes alt som omhandler kreftforskning, immunologi og medisiner er spennende. Det er derfor dette jeg skriver mest om på smallPrint.no. Jeg har en mastergrad i bionano fra NTNU, og skrev oppgaven min ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin våren 2015. Siden da har jeg jobbet på Mikrometastaselaboratoriet på Radiumhospitalet. Der arbeider jeg på forskjellige prosjekter innenfor kreftforskning, og lærer mye nytt om hva som skjer på forskningsfronten tett opp mot pasientbehandling.


'#sjekkdeg takket være marsvin' har ingen kommentarer

Vær den første til å kommentere dette innlegget

Del dine tanker

Your email address will not be published.

© smallPrint A.S. All right reserved. Page based on Old Paper by ThunderThemes.net