Siste søndag i advent: Langsomme forsøk

Snart er ventetiden over!

Noen må vente lenger enn andre, for å kunne bevise sin hypotese. En av disse var en professor ved University of Queensland i Australia. Professor Thomas Parnell startet i 1927 opp det som er kåret til verdens lengste pågående laboratorieforsøk. Forsøket viser at stoffet  «bek»  er en væske selv om det ser ut som et fast stoff. Ca hvert 10. år faller det en dråpe med bek – som du kan se her: theninthwatch.com . Forrige gang en dråpe falt var i 2014, og dette var den 9. dråpen på 84 år. Det er altså en stund til neste gang. På grunn av dette forsøket, har man kunnet beregne at viskositeten til bek er 2.3×1011 ganger vannets viskositet.

Selv om mange har laget forsøk med bek, er eksperimentet ved University of Queensland det mest kjente. Et annet er laget av Lord Kelvin (ja, han med temperaturskalaen). Det er utstilt ved University of Glasgow, og ble laget i 1887. Her renner bek langsomt nedover en «trapp». Forsøket minner meget om hvordan isbreer beger seg, men det lå andre motivasjoner bak. Kelvin trodde som flere andre på den tiden på eter – og ville bruke bek som en mekanisk modell for eter. Bek er nemlig en ikke-newtonsk væske. Et husholdningens eksempel på ikke-newtonsk væske er potetmel iblandet vann. Slår du raskt på potetmelvannet blir den hard og ugjenomtrengelig, mens det er lett som en plett å stikke fingeren rolig nedig. Tanken var at eter også hadde en slik egenskap. Sakte med sikkert kunne den flytte på planeter, mens stråler (elektromagnetiske bølger) kunne bli båret av eter, siden dette skjedde raskere (kilde). I dag vet vi at fasiten er noe annet, heldigvis.

Til slutt: Mange har kanskje hørt at med tiden vil vindusglass bli tykkere nederst fordi det «renner nedover», siden også glass kan regnes for å være en væske (med veldig høy viskositet). Det er dog en myte at vindusglass renner nedover. Det er beregnet at slikt vil ta millioner av år. Gamle vinduer er tykkere nederst rett og slett fordi de ble laget slik (kilde).

PS: Når det gjelder potetmelvannet, ikke ta salt i! Da forsvinner egenskapen. Hvorfor tror du det skjer?

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
 

Ida Hjorth

Om

Jeg liker å tenke på hva ting består av og hvordan de henger sammen. Kanskje spesielt det siste. Og det liker jeg å skrive om på smallPrint.no - med hovedfokus på materialer og energi. Vinteren 2017 tok jeg doktorgrad i katalyse, om hvordan CO2 kan omdannes til nyttige stoffer.


'Siste søndag i advent: Langsomme forsøk' har ingen kommentarer

Vær den første til å kommentere dette innlegget

Del dine tanker

Your email address will not be published.

© smallPrint A.S. All right reserved. Page based on Old Paper by ThunderThemes.net