Ildens fargespråk

Nå tennes tusen julelys! Og i vintermørket har dette en ekstra appell. Er du som meg er levende lys spesielt fascinerende. Det er noe eget med flammen på stearinlys – og nå i adventstiden ser mange av oss ofte ganske mange slike tente lys i løpet av en jul.

Space_Fire copyMen hva er det som gir en flamme sine farger? Hvorfor er den sort i midten ved veken, blå og tidvis grønn ved bunnen, gul og rød ellers? Hvorfor har noen flammer flere farger – gassflammer er gjerne blå mens stearinlys er gule, røde og blå?

For å besvare spørsmålet trenger vi litt fysikk og litt kjemi-kunnskaper. Ild er en kjemisk reaksjon som behøver oksygen for at den skal fungere. Oksygenet er noe ilden forbruker i prosessen og innerst i flammen er tilgangen veldig lav – det som skjer der er relativt kaldt – kun noen få hundre Celsius. Her har vi voks-damp og begynnelsen på flammens fargerike reaksjon men oksygentilgangen er for lav for en hurtig reaksjon.

Beveger vi oss utover i flammen ser vi typisk gule, oransje og røde farger. Dette er varmestråling fra sotpartikler som er varmet opp til de gløder – typisk gult, oransje eller rødt. Fargen avhenger av temperatur – også vi mennesker skinner med varmestråling, dette er bare ikke synlig for oss. Fargen, synlig og usynlig, bestemmes av varmen som for en flamme igjen bestemmes av hvor mye oksygen som er tilgjengelig.

Aurora Australis, sørlys

Aurora Australis, sørlys, sett fra oven

Hvor kommer så det blå lyset fra? En flammes blå lys kommer fra andre fenomen – her kommer faktisk kvantemekanikken inn i bildet. En veldig enkel forklaring er at når et atom eller et molekyl (flere atomer koblet sammen) får et energikick vil det forsøke å redusere sin energi. Dette gjøres blant annet ved å sende ut lys. Hvilken farge dette lyset har er veldig veldefinert og kan fortelle en vitenskapsmann veldig mye om hvilke kjemiske stoffer som avgir lyset. I flammer er det pyrolyse som gir opphavet til energien, men lignende reaksjoner ligger bak lysstoffrør, den spesielle gløden man kanskje kjenner igjen fra plasmaovnen på lab eller mer spektakulære syn som for eksempel aurora borealis/australis – nord- og sør-lys.

Neste gang du tenner et adventslys kan du se om du kan identifisere flammens forskjellige soner, kanskje tenke litt på hva som skjer og hvorfor det skjer.

Fire tente adventslys. Av Wikimedia Commons bruker Liesel, Creative Commons lisens.

Fire tente adventslys.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
 

Tagged: ,


Vegar Ottesen

Om

Jeg er veldig glad i både det veldig store og det veldig lille! Jeg følger nøye med på nyheter innen alt fra astronomi til nanoteknologi. Samtidig er jeg opptatt av bærekraft og samspillet mellom mennesker og natur. I doktorgraden min forsker jeg på nanocellulose: Et trygt, miljøvennlig og bærekraftig materiale med veldig spennende egenskaper! På smallprint.no skriver jeg om nanoteknologi som døråpner for bærekraft, helse og miljøvennlighet.


'Ildens fargespråk' har ingen kommentarer

Vær den første til å kommentere dette innlegget

Del dine tanker

Your email address will not be published.

© smallPrint A.S. All right reserved. Page based on Old Paper by ThunderThemes.net