Kappløpet mot antibiotikaresistens

I mediene skrives det stadig om overforbruk av antibiotika, både den antibiotikaen vi mennesker får på resept og den som brukes i dyrehold. Mange har sikkert hørt at vi snart er «tomme» for nye antibiotika og når de farlige bakteriene vi får i oss er blitt resistente mot alt legene har å tilby, kan den minste infeksjon ta livet av oss.  Dette er en varslet, reell katastrofe, og man kan spørre seg: hvorfor har vi ikke flere antibiotika på lager og hvordan skal vi finne nye?

Bakterier dreper bakterier

Antibiotika er fellesbetegnelsen på en rekke medisiner som kan drepe eller hemme mikroorganismer. Noen kan ta knekken på flere typer bakterier, mens andre kun er effektive mot én spesifikk bakterie. Det første kjente, effektive antibotikum er penicillin, som ble oppdaget i 1928 av Alexander Fleming. Siden den gang har det blitt funnet en rekke antibiotikagrupper, men siden 1960-tallet har det gått trått med oppdagelsen og produksjonen av nye antibiotia. Antibiotika produseres av mikroorganismer som sopp og bakterier, og de bruker stoffene som en forsvarsmekanisme mot konkurrerenter. Et eksempel er to mikroorganismer som har samme matkilde og derfor skiller ut stoffer som tar livet av eller hemmer veksten av hverandre for å få uforstyrret tilgang til maten. Det er mulig å isolere disse stoffene fra en bakterie- eller soppkultur på laboratoriet og deretter bruke dem i sykdomsbehandling. Men denne nyttige bruken av bakterieprodukter holder kun mål så lenge vi ikke får i oss resistente bakterier.

Fullfør alltid antibiotikakuren din

Antibiotikaresistens oppstår når en bakterie utsettes for en liten mengde eller kortvarig bruk av en medisin. Bakterien får en smak av antibiotikaen, men ikke nok til å dø. Dermed lærer bakterien å kjenne medisinen, slik at den kan bekjempe medisinen neste gang den kommer, også i stor dose. Det er på samme måte som vi mennesker blir resistente mot sykdommer – dersom vi har vært borti sykdommen tidligere og overlevd, er kroppen klar for å bekjempe sykdommen neste gang vi rammes. På grunn av muligheten for antibiotikaresistente bakterier er det svært viktig at man aldri avslutter en antibiotikakur for tidlig, i tilfelle det er noen hardbarka bakterier som har fått i seg for lite medisin til å dø, men nok til å danne et forsvar mot den. Dessverre er det lett å hoppe av antibiotikakuren for tidlig, ettersom man ofte føler seg bedre kort tid etter kurens oppstart. Man tenker at man er frisk, og lar være å ta alle dosene man har fått utskrevet. Dersom man har noen gjenlevende bakterier vil disse nå kunne formere seg og danne en hel antibiotikaresistent armé i kroppen din.

Hvorfor klarer vi ikke å «finne opp» flere former for antibiotika?

Siden antibiotika er noe bakterier og andre mikroorganismer produserer, handler det om å finne de riktige bakteriene. Det estimeres at vi kjenner til ca 1% av jordens bakterier. Det vil si at vi har hele 99% igjen å oppdage og teste ut. Det er gode nyheter i jakten på nye antibiotika! Men det nytter ikke bare å finne flere bakterier, vi må også være i stand til å dyrke dem på laboratoriet. I hovedsak skjer dette i skåler, men det er på ingen måte alle bakterier som liker å gro i skåler. Derfor jobbes det kontinuerlig med å dyrke bakterier i for eksempel vannbad og porøse materialer, sistnevnte kan blant annet lages av geler med porer i nanoskala. Når vi klarer å lage gode vekstmiljøer for nyoppdagede bakterier, kan vi også se på bakteriens evne til å produsere antibiotika. Vi øker sannsynligheten for å finne nye antibiotika ved å bruke nye materialer eller nye tankemønstre for hvordan vi kan holde bakterier i live utenfor deres naturlige miljø – nettopp ved å best mulig forsøke å etterligne dette miljøet.

Hva kan du gjøre?

På tross av en svært lovende mengde uoppdagede bakteriebekjempere, har forskningsmidlene til søken etter nye antibiotikum dalt de siste årene. Det er dessverre lite lukrativt å putte penger i en business der sannsynligheten er stor for at det nyoppdagede vidundermiddelet du har satset på blir nyttesløst mot resistente bakterier etter kort tid. Norske og internasjonale forskere undersøker for tiden kloakkvann for å se på overlevelsesevnen til antibiotikaresistente bakterier som skylles ut i vannkretsløpet, særlig fra sykehus. Dersom de resistente bakteriene overlever vannrenseanleggenes behandlig, kan bakteriene spres til både mennesker og dyr. Det er ikke all verdens vi kan gjøre for å forhindre dette, men vi kan i hvert fall la være å bruke antibiotika i utide, og er du først på en antibiotikakur: fullfør den!

 

Forsidebildet er fra CDC og den venstre petriskålen viser en bakteriekultur som ikke klarer å leve i områdene med antibiotikapiller. Petriskålen til høyre viser en kultur med resistente bakterier som ikke dør i nærheten av antibiotikapillene.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
 


Lisa Svartdal

Om

Jeg brenner for medisinsk forskning, og synes alt som omhandler kreftforskning, immunologi og medisiner er spennende. Det er derfor dette jeg skriver mest om på smallPrint.no. Jeg har en mastergrad i bionano fra NTNU, og skrev oppgaven min ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin våren 2015. Siden da har jeg jobbet på Mikrometastaselaboratoriet på Radiumhospitalet. Der arbeider jeg på forskjellige prosjekter innenfor kreftforskning, og lærer mye nytt om hva som skjer på forskningsfronten tett opp mot pasientbehandling.


'Kappløpet mot antibiotikaresistens' har ingen kommentarer

Vær den første til å kommentere dette innlegget

Del dine tanker

Your email address will not be published.

© smallPrint A.S. All right reserved. Page based on Old Paper by ThunderThemes.net