Første søndag i advent: myke, svarte pakker

Advent handler om ventetid og forventningstid. Mens dere tenner først ett, så to, tre og fire lys der hjemme vil vi i servere en ny artikkel om som har med (for)ventning å gjøre, hver av de neste fire søndagene. I smallPrint har vi forventninger til ny teknologi som vil endre samfunnet rundt neste sving, men venting kan også være frusterende… Hva venter du på om dagen?

Black Friday

Black Friday er en dag mange har gledet seg til. Næringslivsorganisasjonen Virke gjennomførte en undersøkelse som viste at blant de som planla å gjøre innkjøp på black friday, var det hele tre av fem som ville kjøpe klær. Mange har kritisert black friday, særlig fra et miljøperspektiv. Aud Hegli Nordø, kommunikasjonssjef i Greenpeace Norge, skrev på nrk ytring at «overforbruket av billigklær presser jordas tåleevne». Stemmer det? Og i så fall, hvilke mekanismer ligger bak? Vi bruker litt av den første søndagen i advent til å ta en litt nærmere titt på dette utsagnet.

clothes-166848_1280

Hva er overforbruk?

I en fascinerende detaljert rapport gjør SIFO rede for nordmenn har i klesskapet.  Rapporten er skrevet for å danne grunnlag for en oppdatering av SIFOs Referansebudsjett innen klær og sko, men er overraskende fascinerende og tilgjengelig lesning om anskaffelse, bruk, vask og avhending av klær før og nå. I følge rapporten har nordmenn i gjennomsnitt 359 plagg i klesskapet, og hvert femte plagg blir aldri eller sjelden brukt. Mesteparten av klærne våre er importert fra andre verdensdeler. Klimagassutslippene fra det totale klesforbruket i Norge tilsvarer omtrent 800.000 biler, sier Arild Hermstad, leder i miljøorganisasjonen Framtiden i Våre Hender, i denne artikkelen på nrk.no. Jeg har ikke fått bekreftet kilden til dette tallet. Det som i alle tilfeller er meget godt dokumentert er at forbruket vårt utgjør den største miljøbelastningen totalt i et regnskap som legger belastningen på forbrukeren i stedet for produsenten. Nancy Bazilchuck intervjuet en forsker på dette feltet i Gemini tidligere i år. Diana Ivanova, stipendiat ved NTNUs Program for industriell økologi, sa i intervjuet at «Vi liker å legge skylden på noen andre, regjeringen eller bedrifter. Men mellom 60 og 80 prosent av miljøpåvirkningene på planeten kommer fra husholdningenes forbruk. Hvis vi endret forbruksvanene våre, ville det få en drastisk effekt på vårt økologiske fotavtrykk».

Skal jeg rydde i klesskapet?

Noen av Diana Ivanova og hennes kollegers konklusjoner fra en viktig artikkel i Journal of Industrial Ecology, er at det mest effektive klimatiltaket er å kutte i kjøttforbruket (dette er spesielt med tanke på overforbruk av vann) og å gå fra å kjøpe varer til å kjøpe tjenester. For å følge dette rådet kan vi leie, arve og låne klær, særlig ved spesielle anledninger og til små barn. Bør vi rydde i klesskapet og gi bort en haug til Uff og Fretex? Å legge klærne i tekstilinnsamligen er riktig måte å avhende dem på. Men det var overraskende å lese i Nordbøs ytring at land fra Asia, Afrika og Sør-Amerika har laget restriksjoner på import av bruktklær ettersom det ødelegger den lokale klesproduksjonen. Myten om at alle klær gjenvinnes eller gjenbrukes kan føre til at folk rettferdiggjør økt forbruk. Jeg kjenner meg litt igjen, det føles liksom greit å fylle på litt når man har lempet noen kilo dårlig samvittighet over i UFF-kontaineren. Det er bedre å være på forbrukssiden i bruktmarkedet og ta godt vare på klærne sine.

Er de myke pakkene så ille?

Om fredagen var sort, så ønsker jeg ikke å formørke adventssøndagen din i tillegg. Men Greenpeace har i flere år fulgt opp giftstoffbruk i tekstilindustrien, og man får ikke akkurat julesteming av funnene deres. Rapporten Toxic Threads: the big fashion stitch-up er solid og tilgjengelig lesning. Når det gjelder den enorme giftstoffbruken i tekstilindustrien må produsentene stilles til ansvar. Men vi skal ikke glemme at bedriftene kun produserer det som du eller jeg har på ønskelista.

myke-pakker

 

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
 

Reidun Schlanbusch

Om

Mitt miljøengasjement kommer fra et humanistisk perspektiv. Jeg ønsker en håndtering av jordas ressurser som gjør at alle mennesker får tilgang på et godt livsgrunnlag. Jeg sitter i styret i smallprint.no og prøver å skrive litt når jeg har tid. Mange av mine innlegg handler om grønne bygg. Til daglig jobber jeg med reduksjon av klimagasser og helse- og miljøfarlige stoffer i byggnæringen, som forsker i SINTEF. Jeg henter selvfølgelig litt inspirasjon fra jobben, men skriver alltid privat og uavhengig på smallprint.no.


'Første søndag i advent: myke, svarte pakker' har ingen kommentarer

Vær den første til å kommentere dette innlegget

Del dine tanker

Your email address will not be published.

© smallPrint A.S. All right reserved. Page based on Old Paper by ThunderThemes.net