EnGang(sbestikk) iblant

”En de første ordentlige varme dagene (som alltid havner midt i eksamenstiden) i mai, sola stråler, det er minst 24oC og piknikteppe sammen med en engangsgrill er pakket. En frisk salat, pølser, lomper, papptallerken og bestikk; men orker man drasse på bestikk på tilbakeveien? Nei. Tar noe engangsbestikk, slipper å drasse med noe på tilbakeveien, det er jo BARE en gang i blant…”

skeleton-plastic-cutlery-designboom-02

Bilde: http://www.designboom.com/wp-content/uploads/2010/08/skeleton-plastic-cutlery-designboom-02.jpg

Engangsbestikk; svært billig og enkel forbruksvare. I hurtigmatkjedene, på bensinstasjonen, i ferskvaredisken i dagligvarebutikken, på take-away restauranter; i hele Norge, i hele Europa, i hele verden… Ikke bare bestikk, men styrofoam-boksene og emballasjen alle disse blir pakket i. Man kan enkelt forestille seg dilemmaet når man skal bevege seg mot en grønnere og mer bærekraftig hverdag. Engangsbestikk, ofte laget av plastmaterialet polypropylen eller polystyren, masseproduseres på stor skala, slik at det blir en billig forbruksvare. En forbruksvare som fyller opp søppelfyllinger, fordi det ikke blir resirkulert, som er kreftfremkallende og ødeleggende for lokal natur- og dyreliv.

Å lage engangsbestikk med grønnere materialer som er biologisk nedbrytbare, for eksempel plantestivelse er langt dyrere enn billige, men forurensende materialene som polypropylen og polystyren, fordi det ikke er biologisk nedbrytbar.1,2,3 Problemet har ikke vært mangelen på materialer som er mer miljøvennlige, for det har fantes siden før midten av 90-tallet4,5. Problemet er at disse er dyre i produksjon. Leverandører, restauranter, gatekjøkken, bensinstasjon og alle som handler engangsbestikk for eget bruk og videresalg, prioriterer lavest pris fremfor miljøet.

Edible-spoons

Bilde: http://blogbox.indianeagle.com/wp-content/uploads/2016/04/Edible-spoons.jpg

Nylig introduserte en indisk mann med navn Narayana Peesapaty6 et svært innovativ måte å produsere skjeer på. Skjeer som er mulig å spise etter bruk, og dermed spare miljøet for avfallet som følger forbruket av engangsbestikk. Ifølge Forbes så han seg lei av plastavfallet i verden7 og at livssyklusen til en plastflaske i naturen var 450 år9. Han er gründeren av selskapet Bakeys10 som skal produsere det spisbare bestikket som er laget av hirse, ris og hvete og kommer også i forskjellige smaker. Varigheten skal være to til tre år, mens den nedbrytes i naturen løpet av ca en halv uke. Det viktigste er prisen på disse skjedene som ligger på 4,15 $ per 100 stykker (41,5 USD per 1000) og til sammenligning så ligger polypropylen skjeer (Walmart) til 22,03 $ per 1000 stykker og polypropylen skjeer (Walmart) til 56,40 $ per 1000 stykker. Narayana snakker om å halvere prisen for å konkurrere mot plastbestikkens marked, ved å øke produksjonen og salget i stor skala. Under finner du en TEDx av Narayana som snakker om produktet sitt og en episode av India innovates der skjeen til Narayana blir presentert.

Kanskje du kan ta med deg bestikket som kan etes etter bruk, en varm maidag i 2017? For den grønne utviklingen kan man bare håpe at dette er prognosen.

242

Bilde: http://s3.india.com/wp-content/uploads/2016/03/242.jpg

TEDx av Narayana om skjeene hans: https://www.youtube.com/watch?v=Wi8hrtIYBTI

The better India: India innovates, ep. 4: https://www.youtube.com/watch?v=Ot0hJtEvc-c

  1. Plantestivelse, gaffel, 100, 69 USD, sjekket 11.05.2016
    http://letsgogreen.biz/pages/utensils/spudware.html
  2. Polypropylen skjeer, 22,03 USD, sjekket 11.05.2016
  3. http://www.walmart.com/ip/Genuine-Joe-Medium-Weight-Spoon-1000-Carton-Polypropylene-White/49888717
  4. Polystyrene skjeer, 56,40 USD, sjekket 11.05.2016 http://www.walmart.com/ip/Polystyrene-Taster-Spoons-RPPRTS3000/45288984
  5. Narayan, Ramani. «Biodegradable plastics.» Opportunities for innovation: biotechnology, NIST GCR 93.633 (1993): 135.
  6. Patent, Method of making articles of edible or easily biodegradable material (1995) https://www.google.com/patents/US5378418
  7. Twitter kontoen til Narayana Peesapaty, sjekket 11.05.2016
    https://twitter.com/narayanapeesapa
  8. Jambeck, Jenna R., et al. «Plastic waste inputs from land into the ocean.» Science 347.6223 (2015): 768-771. (http://www.iswa.org/fileadmin/user_upload/Calendar_2011_03_AMERICANA/Science-2015-Jambeck-768-71__2_.pdf)
  9. Artikkel fra Forbes magasin, sjekket 11.05.2016
    http://www.forbes.com/sites/micakelmachter/2016/03/30/indias-edible-cutlery-paves-the-way-for-asia-to-dream-of-zero-waste/#6dd3890051f8
  10. Artikkel fra TechInsider, sjekket 11.05.2016
    http://www.techinsider.io/bakeys-makes-edible-cutlery-and-launches-kickstarter-2016-3
  11. Bakeys nettside, sjekket 11.05.2016
    http://www.bakeys.com
Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
 


Om

Alt innen teknologi og vitenskap interesserer meg. Jeg liker å lese om innovasjon innen medisin, nanoteknologi og miljø. For smallPrint skriver jeg om bionanoteknologi, medisinsk forskning, materialteknologi og om innovative og nytenkende teknologi fra rundt om i verden. På dagtid er jeg lektor ved ungdomstrinnet og prøver å formidle realfag til ungdom. På kveldstid spiller jeg volleyball. Når jeg blir voksen vil jeg jobbe med realfag og forskning.


'EnGang(sbestikk) iblant' har ingen kommentarer

Vær den første til å kommentere dette innlegget

Del dine tanker

Your email address will not be published.

© smallPrint A.S. All right reserved. Page based on Old Paper by ThunderThemes.net