Detektering av lungekreft i utpust

Etter en lang pause tar jeg nå opp igjen kreftserien. Som nevnt i første artikkel i serien, er det en vanskelig og tidkrevende prosess å få et medikament ut av forskerstadiet, gjennom dyre- og menneskeforsøk, og til slutt ut på markedet. De aller fleste produkter ender aldri i apotekhyllen. Men på tross av dette er det svært spennende å høre om finurlige, smarte metoder som kanskje kan være med på å bringe oss nærmere nye medisiner og diagnoseverktøy.

I den tredje runden av kreftserien skal jeg fortelle om lungekreft, som er den tredje mest hyppige kreftformen i Norge. Det var i 2012 registrert 2902 tilfeller av lungekreft, og det er den kreftformen med flest dødsfall (2185 i 2012). Hele 8 av 10 tilfeller av lungekreft skyldes bruk av tobakk, og dermed er sykdommen en av de kreftformene som er lettest å forebygge. Det tar ofte lang tid for kreften å utvikle seg, og man forventer derfor fortsatt en rekke tilfeller fremover på tross av et stadig minkende antall røykere.

I 2013 ble det publisert en artikkel i tidskriftet Nanomedicine som beskriver en mulig metode å diagnostisere lungekreft på, kun ved å undersøke pusten til en pasient. Et gitter av sensorer laget av et nanomateriale holdes foran munnen, og pasienten blåser ut. Utpusten går gjennom gitteret, og eventuelle kreftceller skal detekteres. Gitteret er dekket med sfæriske gullnanopartikler, der ulike deler av utpusten kan bindes. Målet er at man skal kunne detektere kreftceller i utpusten ved å «fange opp» komponenter på celleoverflaten som kun finnes på kreftceller.

En rekke genmutasjoner som er typiske for kreftceller er allerede kjente. Mutasjoner kan gjøre at cellens overflate skiller seg fra friske celler, for eksempel ved at det finnes andre proteiner på overflaten til en kreftcelle. Disse ulikhetene er svært nyttige når man forsøker å lage medisin som kun skal gå til kreftceller, eller når man på laben skal detektere en kreftcelle. Det er det forskerne forsøker å gjøre med dette diagnostiseringsverktøyet – å detektere om det som treffer gitteret har genmutasjoner.

Med tanke på at lungekreft er den kreftformen som er mest dødelig på lands- og verdensbasis, er forskning på dette feltet viktig. Sen diagnostisering som følge av krevende metoder (gjentatte vevsprøver over tid for å se på celleforandringer) fører til at kreften får utvikle seg i lang tid før den blir oppdaget og behandling igangsettes. Dette understreker viktigheten av et nytt diagnostiseringsverktøy, og forskerne i denne artikkelen ser ut til å være på vei riktig retning. De har fortsatt sin forskning, du kan lese videre om det her.

Bildet er hentet herfra.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
 

Lisa Svartdal

Om

Jeg brenner for medisinsk forskning, og synes alt som omhandler kreftforskning, immunologi og medisiner er spennende. Det er derfor dette jeg skriver mest om på smallPrint.no. Jeg har en mastergrad i bionano fra NTNU, og skrev oppgaven min ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin våren 2015. Siden da har jeg jobbet på Mikrometastaselaboratoriet på Radiumhospitalet. Der arbeider jeg på forskjellige prosjekter innenfor kreftforskning, og lærer mye nytt om hva som skjer på forskningsfronten tett opp mot pasientbehandling.


'Detektering av lungekreft i utpust' har ingen kommentarer

Vær den første til å kommentere dette innlegget

Del dine tanker

Your email address will not be published.

© smallPrint A.S. All right reserved. Page based on Old Paper by ThunderThemes.net