Kropp

0

Julens dufter

Desember er en måned full av deilige advents- og julelukter. Nystekte pepperkaker, dryssende grantre, gløgg og klementiner. Et hav av forskjellige dufter som vi kan kose oss med, men hvordan klarer vi egentlig å oppfatte de ulike luktene? I nesa er det rundt 10 millioner luktesansceller. Disse cellene har fine tråder (stereocilier) som kan ”fange”…

 
0

Ukens bilde: Blodceller

Ukens bilde viser en to typer celler vi finner i blodet. Den ruglete cellen er en lymfocytt, som er sentral celle i immunforsvaret. De flate, pizzabunnliknende cellene er røde blodceller. Bildet er tatt i en SEM (Scanning Electron Microscope) av Louisa Howard ved Darthmouth College.   by  

 
0

Kappløpet mot antibiotikaresistens

I mediene skrives det stadig om overforbruk av antibiotika, både den antibiotikaen vi mennesker får på resept og den som brukes i dyrehold. Mange har sikkert hørt at vi snart er «tomme» for nye antibiotika og når de farlige bakteriene vi får i oss er blitt resistente mot alt legene har å tilby, kan den…

 
0

Kreftcellenes DNA kan gi oss svar

Kroppen vår er bygget opp av ca 3700 milliarder celler. Inne i disse cellene finner vi cellekjernen hvor arvesoffet, DNAet, befinner seg. DNA kan sammenlignes med en oppskrift, og det lages ulike proteiner avhengig av hvilken del av oppskriften som leses. DNA blir først avlest og oversatt til RNA, og utifra RNAet lages det proteiner….

 
0

Ukens bilde: Nanokommunikasjon mellom stamceller

Før sommeren skrev jeg en tekst om stamceller og hvor fascinerende disse cellene er. Nå har en gruppe forskere publisert en artikkel i Nature der de beskriver hvordan stamceller kommuniserer med andre celler via såkalte nanotuber. Nanotubene kan anses som «armer» som stamcellen strekker ut slik at veien mellom den ene cellens signalstoff og den andre cellens reseptor skal være så…

 
1

Ukens bilde: Nanomålinger til kreftprognose

En velbrukt mikroskopimetode innen nanoteknologi (og andre teknologier) er AFM – Atomic Force Microscopy. Mikroskopet fungerer ved at en tynn spiss føres over prøveoverflaten, enten helt innpå prøven, eller rett over. Mikroskoptuppen følger altså formen på prøven, og oppløsningen er så god at man kan identifisere atomer på en overflate og manipulere dem. Man kan også…

 
3

Når «nano» vert farleg

Denne artikkelen er originalt publisert i Aftenposten Viten 6.5.15   Sola står stadig høgare på himmelen, og me går mot ein ny og herleg sommar. Saman med sola kjem formaningane om å bruke solkrem, og skrekktilfellene om kva som skjer dersom ein ikkje gjer det. Eg er over gjennomsnittleg opptatt av at solkremen eg nyttar…

 
5

Mikroskopering med (elektron)kanon

En nanoteknologs hverdag omhandler ting som er så små at man ikke kan se dem ved bruk av lysmikroskoper. Elektronmikroskop bruker elektronstråler og ikke lys og veldig kort fortalt kan dette gi mye bedre oppløsning fordi et elektrons bølgelengde er mye lavere enn et foton. Siden de kan forstørre mye mer enn lysmikroskop kan man…

 

© smallPrint A.S. All right reserved. Page based on Old Paper by ThunderThemes.net