Bananer, spis dem mens du kan!

Bananen har hatt en turbulent fortid og  har en vanskelig fremtid i møte. Frukten (egentlig et bær) betyr forskjell på matsikkerhet og hungersnød for mange, og er levebrødet til adskillig flere. Derfor er det viktig at bananen får et langt og fruktbart liv. Dessverre kan det se ut som historien er i ferd med å gjenta seg.

 

One down, one to go.

Bananer selges over alt og ser tilsynelatende like ut uansett hvilket land du måtte befinne deg i. Det er ikke tilfeldig fordi alle bananer er genetisk identiske. (Med alle så mener jeg her mer enn 95% av alle bananer som selges på kommersiell skala.) Bananer er med andre ord kloner og er alle kopier av den samme bananen, Cavendish-bananen. En bananplante vil produsere en klynge med bananer i hver sesong, men vil også produsere små spirer fra røttene. Når en klynge høstes, kuttes ofte hele bananplanten ned og den beste spiren beholdes. Den plantes på nytt. Derfor kan den samme bananen vokse overalt, år etter år, og spres dersom man beholder flere spirer fra hver høsting.  Like bananer har mange fordeler, men også en stor ulempe. Dersom en sykdom kan gjøre en banan syk, vil den gjøre alle syke.

Den bananen besteforeldrene våre spiste, er ikke den vi spiser i dag. Den het «Gros Michel» og sies å smake mye mer banan. Gros Michel var på like linje som Cavendish tilnærmet den eneste typen som ble grodd og solgt på kommersiell skala. Men så begynte plantene å dø. Heller ikke nyplantede trær overlevde hvis de ble plantet i samme jord. I starten skjønte ingen helt hvorfor, og løsningen ble å hugge ned regnskog for å gro bananer på nye areal. Det ble etter hvert en kamp mot å hugge ned ny regnskog fort nok og gro bananer før plantene døde. Den ene årsaken til plantedøden ble identifiser som det vi i dag kjenner som «Black Sigatok» , og den andre som «Panama-syken«. Panama-syken førte til slutt til utryddelsen av kommersiell vekst av Gros Michel innen 60-tallet, og Cavendish overtok fordi den var resistent mot Panama-syken.

 

Miljøpåvirkning

Bananselskapene er ansvarlige for storstilt hugging av regnskog til fordel for bananplantasjer.  Dette har heldigvis bedret seg i nyere tid, men gjøres fortsatt. Regnskogen sin rolle i karbonsyklusen er kompleks og ikke fullstendig forstått, men mengden lagret karbon i planter og dyr per areal er høy. Dersom områder hugges og avfallet brennes, blir det lagrede karbonet om til CO2 som er en klimagass. Det er et velkjent problem. Panama-syken viste seg å være umulig å stoppe, men man fant fort ut at Black Sigatok lot seg bekjempe med soppdrepende midler. Det førte til spraying av store mengder midler. I tidlig faser av bekjempelsen ble arbeidere utnyttet til å spraye kobbersulfat i en blanding kalt Bordeaux-blanding, noe som førte til mange ble helt blå og senere døde. Modernisering, teknologi, og kunnskap har bedret bekjempelsen både for miljøet og mennesker. Men midler må påføres stadig mer aggressivt ettersom soppen utvikler resistens. En nyere praksis har blitt plastposer sprayet med midler som henges rundt klynger av bananer. Dette reduserer mengden middel som brukes, men plastposene forsvinner ut i miljøet og skaper andre problemer. Utviklingen går heldigvis i riktig retning, enda raskere med det økte fokuset på miljøspørsmål.

 

Kan teknologi redde bananen?

IMG_2161

I senere tid har det oppstått en ny stamme av Panama-syken som angriper og dreper Cavendish-planter. Den har spredt seg til store deler av verden, men er foreløpig blitt holdt unna Mellom-Amerika (der størsteparten av bananer som selges kommer fra). Der den angriper, kveler den bananproduksjonen. Mange mener at det ikke er snakk om hvis, men når den nye Panama-syken tar knekken på kommersiell vekst av Cavendish. Bananens overlevelse handler ikke i hovedsak om selskaper og business, men om overlevelsen til mennesker. I store deler av Afrika, som for eksempel Tanzania og Uganda, er små bosetninger avhengig av bananer for å ha mat. Den bananen er riktignok en annen enn Cavendish, men er truet av samme problem ettersom de gror en genetisk kopi også. Black Sigatok, Panama-syken og en håndfull andre sykdommer reduserer bananavlingene med mer enn 60%. I Mellom-Amerika er store regioner, og mennesker, økonomisk avhengig av bananproduksjon. Hva vil skje med alle disse menneskene når bananen utryddes av Panama-syken?

Svaret på den sannsynlige banan-krisen, kan være genmodifisering. Altså det at man tar gener fra andre planter og dyr og setter inn i genomet til en banan. De bananene vi spiser er sterile, de har ikke frø. Det gjør kultivering på den tradisjonelle måte for å fremme de egenskapene man vil ha, utrolig tidkrevende og nærmest paradoksalt. Man vil ha mange frø for kultivering, men sluttproduktet som skal selges skal ikke ha det. Genmodifisering tar snarveien ved å sette inn akkurat det genet de vil ha på riktig plass. Mye forskning gjøres med bruk av begge metodene til å utvikle «bedre» bananer, men de store fremskrittene gjøres ved genmodifisering. Dessverre stiller mange seg skeptiske til denne typen teknologi, og i Norge er vi blant de strengeste i verden på området. Ordet bærer med seg en del forutinntatte meninger som kanskje ikke gjelder akkurat bananen. For eksempel kan ikke en genmodifisert versjon plutselig «slippe løs» og krysses seg med andre bananplanter fordi de er sterile. Jeg mener ikke at man skal blankt godta genmodifisering, men bør en vurdering gjøres for hvert tilfelle?. Hvem som skal foreta den vurderingen, er heller ikke enkelt. Men vi kan stille oss selv spørsmålet: Hvis vi uansett må ty til genmodifisering i fremtiden for å fortsatt ha bananer, hvorfor ikke begynne med en gang?

 

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
 

Henrik Riis

Om

Jeg er opptatt av hvordan utvikling og bruk av teknologi påvirker samfunnet og oss som enkeltmennesker. Teknologi og vitenskap er veldig relevant for viktige samfunnsspørsmål. Jeg har gått master/siv. ing. i nanoteknolgi på NTNU. Nå tar jeg doktorgrad ved Universitetet i Oslo.


'Bananer, spis dem mens du kan!' har ingen kommentarer

Vær den første til å kommentere dette innlegget

Del dine tanker

Your email address will not be published.

© smallPrint A.S. All right reserved. Page based on Old Paper by ThunderThemes.net